Hvordan blir ting?
Jeg har nettopp søkt på skole. Som er 1times tid med båt unna.
Og jeg er her hjemme i helgene og feriene.
Jeg synes det er bedre enn å være borte i 1år og bare være hjemme 2-3 ganger iløpet av året.
Men jeg er redd for at kjæresten min skal si at det ikke blir å funke, at det ikke holder med å møte meg hver helg og feriene.
Jeg skjønner jo det på en måte, men på en annen måte, om man skal si som andre sier: Om han er glad i deg, og virkelig vil være sammen med deg, så går alt!”
Men hva om han ikke er så glad i meg når den tid kommer? Hva om han ikke virkelig vil være sammen med meg?
Såklart, vil han ikke det, så er det greit, men jeg vil ikke at forholdet vårt skal gå til F fordi jeg må gå på skole.
Jeg sa nei til skolen sist jeg kom inn der, pga jeg hadde en “god” kjæreste og ei bestevenninne som var gravid. Det frister å ikke søke nå heller pga han jeg er sammen med nå, bare for å “redde” forholdet, men det blir ikke rett, jeg må jo komme meg en plass i livet. Jeg må jo bli ferdig med skolen før jeg dør av alderdom eller noe.
Men såklart, det er jo ikke sikkert at jeg og han er sammens når/om jeg kommer inn på skolen, men jeg håper jo. Og jeg ønsker det, for sålangt, har han vært verdens beste mot meg. Jeg har det så utrulig bra sammens med han. Han vet så mye mer om meg, enn hva noen andre av kjærestene mine har ever hvist.
Jeg er mye nermere han på alle måter enn jeg har vært med noen andre.
Vi er enig i så mange ting, viktige ting. Han får meg til å le. Jeg kjeder meg aldri når han er med meg. Jeg vil ikke miste han…
Han fortjener kun det beste. Jeg vet ikke om jeg er bra nok for han, men jeg prøver. Jeg vil at han skal ha kun det beste som finnes her i verden!
Men som man sier, man får bare håpe på det beste, og forberede seg på det verste.
