Ka skal man gjøre om ting ikke går som man håpe på?
Ka man gjør? Om dine drømma, dine håp, din framtid, dine’s framtid, ikke går som d skal. Som d burde. Ting man har jobba så længe me, ting man har åpna hjærte sitt til og for. Ka gjør man, når man håpe og vil at d skal gå helt ut, men så går d bare hallveis? Og må bynne helt på nytt. Mange, alt for mange gidd ikke, og vil ikke bynne på nytt, og tar den ænkleste løsninga, nån tar den løsninga dær man drit i alt og alle, og blir helt forandra, og andre tar d me nån tåra, nån daga me depping og spising, og så håppe opp på beina igjæn. Æ har allti tatt den andre løsninga. Og de to siste gangan tok æ den siste. Å d føltes bra, men håpløst! Å æ innså at æ vil aldri sætte mæ ut dær igjæn, åpne hjærte mitt til nån. Ikke bi knytta t nån igjæn. For så å bi knust som æ bei. Men kjæliheta kommer å tar dæ me storm. Nu e æ inne i et 4mnds langt knytta bånd, å æ e livredd for at d ska gå som di andre gangan. Men en ting e vældi sikkert, æ tvile vældi stærkt på at æ miste følelsan helt plutseli en dag å tænke at æ ikke vil mer. Som æ har gjort me andre. Æ e heller redd for at d skal bi som d siste, dær han e en totalt drittsækk, falsk, utro(?), løgner, ikke han æ bei kjent me først. Ikke han æ falt for. Æ e redd fordi æ har d bra. Æ e redd fordi æ har en som æ bryr mæ utruli mye om, og som betyr masse for mæ. Æ e redd for å bi usynli for han. At han ikke skal se mæ. Redd for at han skal snu ryggen til mæ… Å æ trur altid æ kommer til å være redd. Uansett kor stramt båndet e og bir. Men sånn e d. And it allways will.
