Framtid.
Jada, alle tænke på framtida no og da.
Når æ tænke på framtia, så tænke æ på korsn d bir å ha onga, være gift me værdns bæste mann, og ei nydli leilighet, kanskje tilåme hus.
Æ tænke på korsn navn ongan mine skal ha, katti andre skal få vite navnan når æ e gravid, om æ skal vente me å fortelle d til ongen e kommet til værdn eller ikke. Æ vil vente. Vil ikke at NÅN skal vite om d før tia e kommet.
Utenom mæ og farn til ongen.
Og om æ vil vite kjønnet eller ikke. Æ vil vite d, såklart.
Blir æ og samboern vårres til å ende opp ilag som gamle menneska, me barn som e flytta ut, så da e d bare mæ,han og ei bikkje eller ei katt? Eller e d ikke han æ bir å ende opp me?
Æ håpe no d. E kanskje tili å si at æ trur æ har funne den rætte, men æ håpe og trur at han e den pærson æ bir å gifte mæ me, få barn me, bli gammel med…
Om han føle og trur d samme, d vet æ ikke, men æ håpe.
